Grensen mellom hjemmeundervisning og privat skole

Posted: 2/11-12 by friskole in Nuvsvåg Skoles Venner

I artikkelen Foreldrerett og Opplæringsplikt, forklarer forsker Svein Egil Vestre hva menneskerettskonvensjonene betyr for hjemmeundervisning.

Men først en klargjøring av hva som er rett og hva som er plikt:

foreldres ansvar for opplæring er en plikt – skoleundervisning er en rettighet. (s. 6)

Når det gjelder grensen mellom hjemmeundervisning og privat skole, skriver han (s. 8-9):

I proposisjonen om Opplæringslova (Ot.prp.nr. 46 for 1997-98, side 158-159) hevdes det at
hjemmeopplæring innebærer at foreldrene selv underviser egne barn, og at all organisert
grunnskoleopplæring for andre enn eigne barn må reknast som skoleverksemd etter lova og
kan såleis ikkje drivast utan godkjenning. – Denne forståelsen representerer et brudd med vår
lovtradisjon som har anerkjent prinsippet om at foreldre fritt kan velge eller ansette huslærer
for sine barn. Skal proposisjonens lovmotiv tas på alvor, vil det innebære at ordningen med
huslærer i praksis er forbudt i Norge ettersom det gir liten mening å søke departemental
godkjenning som privatskole av en enkelt privatlærer, huslærer eller guvernante (oppll § 2-12).

Videre ser jeg det som uholdbart å bringe til torgs forutsetninger som i sin konsekvens
innebærer forbud for foreldre å samarbeide om opplæringen av barna sine; såkalt “kollektiv
hjemmeundervisning”. Definisjonen av “skole” må baseres på andre kriterier enn innleie av
lærer eller utveksling av undervisningstjenester mellom foreldre. Privat skole bør heller
defineres organisatorisk, dvs. som en selvstendig virksomhet eller et foretak som tilbyr
skoletjenester til en ubestemt krets av personer med krav om noe betaling. Kollektiv
hjemmeundervisning kan nok være skolelignende i sin form, men vil alltid være basert på
foreldrenes ansvar for virksomheten og være forbeholdt en bestemt personkrets
(initiativforeldrenes egne barn).

Advertisements

Kommentarer er stengt.